Syttenåringen Tommy Hansson går til daglig kokkelinja i Sørreisa, men er for andre sommeren på rad hjemme og jobber på turistinformasjonen som ligger ved fergeleiet i Gryllefjord. Han er en av de fem lokale ungdommene som skal jobbe her i sommer.
- Dette er topp. Jeg er i kontakt med folk og får utviklet engelsken min. Folk spør om alt fra donøkler til lokalhistorie. Og i fjor var det noen som spurte om hvorfor havet er grønt.
René: – Hvorfor er havet grønt?
- På grunn av alger, svarer Tommy, før han fortsetter med å reklamere for stedet.
- Her kan du gå i fjellet eller leie båt og dra på havfiske. Også har vi et sikkelig moderne treningsenter her. Dessuten kan du utfordre våghalsfaktoren din opp mot oss lokale, sier han. – Så dere det berget som henger ut over fjorden med alle navnene på? Det er krevende å komme seg ut dit, men det er om å gjøre å klatre lengst ut og spraye navnet sitt, sier sommerjobberen.
- Har du prøvd?
- Jeg datt ned og brakk ankelen, så jeg prøver ikke igjen, flirer han.
For ordens skyld. Det vil ikke stå René og Petter ytterst på berget når vi forlater Torsken heller. Så kommer Tommys mor. Lena Hansson driver turistinformasjonen. Takket være en ordning kommunen har hatt i en årrekke, har ungdommene et sommerjobbtilbud, og turistinformasjonen er besatt av torsker – altså folk fra Torsken.
- Torsken kommune gir ikke stipend til ungdom i utdanning. Derfor forsøker vi å kompensere med å gi all ungdom i kommunen som tar videregående- eller høyere utdanning tilbud om minst to ukers sommerjobb i kommunen. Det kan være ting som teknisk drift eller turisme. Torskenordfører Fred Flakstad er en pådriver for dette, og tilbudet er både populært og unikt. Vi vil ta vare på ungdommene våre, sier Lena. Et godt eksempel på at store kommuner gir stordriftsfordeler og små kommuner gir særordninger som i dagens debatt i VG.
Vi rekker ett spørsmål til før vi må løpe til bobilen som står i fergekøen.
- Er det populært å grille torsk i Gryllefjord i Torsken kommune? Høhø.
- Ja, det gjør vi hvert år under Senjafestivalen, svarer Lena kjapt. Ansiktsuttrykket viser at hun har hørt den før.
Vi takker for praten og løper til bilen. Pinlig nok viser det seg at landkrappen René har greid å parkere feil i fergekøen, slik at kapteinen på ferga over til Andenes beskylder oss for sniking. Han beordrer oss helt bakerst i køen. Bilene ruller på, så det gjenstår det å se om vi kommer med…
